Det er ganske få som anerkjenner nøysomheten min når det først viser seg mulig å skrive et innlegg som omfatter overgangen til å oppnå en viss alder. Jeg blir nemlig atten år i dag, og meg selv, ved unntak av andre som blir myndige der ute, vil nødig forbipassere en slik begivenhet i stillhet. Derfor ville det med en god tankevirksomhet vært et positivt initiativ til å skrive en liten hyllest dedikert til min attenårsdag i denne stund. For de fleste gir dette nok en anskuelse av hvilke formelle verdier attenårsalderen innebærer, og disse tar vanligvis sine nøkkelposisjoner hos de som har sett frem til å prestere noe de ikke har fått lov til tidligere i livet. Vi kan si at oppfatningen av akkurat dette kan virke temmelig ironisk. Noe av det antyder at jeg i prinsippet har blitt mer og mer samvittighetsfull og følgeriktig i mine omdømmer. Dette året har nemlig gitt meg et inntrykk av at det kan lønne seg å være konsekvent å fordype seg mer i det vi kan kalle for en god prestisje. Som mange av dere sikkert føler dere ganske klar over, er undervisningen en av hovedfaktorene jeg konsentrerer meg mest om denne sesongen, og dette har i en vid forstand medført optimale resultater! Selv om skolearbeid og studie ikke alltid har vært min glede, tar dette en stor andel av min fritid. Det skal legges til at man føler et press til en viss grad når man i utgangspunktet vet at man både har en tysk stil, en beretning innenfor bygeografi, og en historieprøve som omfatter et kapittel på femti sider på samme dag. Det er helt klart at om hvorvidt en vil holde seg på samme bølgelengde som før, vil det alltid være avhengig av hvor mye arbeid en tar i betraktning i samtiden. Jeg føler meg ganske så sikker på at lærerne sjeldent med vilje har pålagt oss slikt arbeidspress som i de få ukene som nettopp har forbipassert. Med de sier det likevel med god samvittighet at man må regne med å lære av alle andre fag, selv om det skiller seg litt ut av dimensjonen du er mest konsentrert om i samtiden. Men nå skal jeg ikke dra viktighetsfaktoren i dette innlegget for mye på avveie heller. Man kommer alltids helskinnet ut av det når man først har lagt bevisstheten sin i et potensielt tilsnitt. Det er bare å forholde seg til de utfordringene som kan komme på agendaen til enhver tid.
Nuvel, det var bare tungt tidsperspektiv jeg følte meg nødt til å forevige. Men til det som er relevant: nå som den store dagen har nærmet seg helt siden i fjor, har det truffet meg slik at jeg stadig mottar oppfordringer eller anbefalinger til å helle et kjemisk stoff i en flytende konsistens som stimulerer et individs humør fra tid til annen. Det var altså DRÆKKING jeg ville komme fram til, og dette har vært et ganske utbredt emne blant mine venner og familiemedlemmer av noen representanter. Dette har vært et spørsmål som jeg gjentatte ganger har gitt mine avslag på, men som tilsynelatende ser ut til å vare mye lenger en jeg forventet. Ikke det at jeg får en provoserende innvirkning på det, tvert i mot, jeg føler meg stolt over å være fornuftig i mine bedømmelser. For når jeg vender synspunktet over til de som ikke har drukket, ville det vært en stor fordel å avstå fra å helle inn veske som bare ødelegger for deg selv. For min del har jeg ingen forutsetninger for å vite hvordan jeg tar stilling til min toleranse av alkohol. For alt jeg forestiller meg kan dette utarte seg på flere måter, og det kan av en eller annen grunn virke litt overbelastende for mitt omdømme når Ane Kat Hærland annonserer i henhold til lanseringen av vinen hennes at et overdrevent inntak kunne få Trond Giske til å se ut som Brat Pitt. Det er tydelig klart at det er ikke alltid slik en begivenhet ender opp, men hvis dere mot formodning skulle fatte poenget mitt, kan jeg konstatere at det er flott å leve et sunt liv uten å måtte betale et visst belø
Det fins mange etiske verdier man kan komme til med tanke på at myndighetsalderen har en karakteristisk betydning. Føler jeg. Som den potensielle mannen jeg er skal jeg nok klare å gjennomføre enda mer fornuftige vendinger gjennom livet. Overraskende nok har dette utviklet seg mer og mer ironisk enn jeg noen gang hadde forutsetninger til å vite. Den daglige agendaen har endret seg radikalt gjennom årene, og man kan si mine personlige trekk har bygget seg opp til en slik grad i samtiden. Det er mange ulike eksempler jeg har i baktankene, men for å ikke gå altfor langt utenfor tråden, tar jeg et av dem ganske kjapt og lite grundig. Før i tiden presterte et kull medelever på barneskolen en stor entusiasme for videospill, og jeg var selvfølgelig involvert blant dem. I min nåværende tilstand er det en veldig sjelden gang jeg henvender jeg meg til noe som refererer til Nintendo eller Playstation om du vil. På en annen side relaterer jeg helst meg selv til de jeg mest er glad i, å vise sin solidaritet for familien for eksempel, noe jeg oppfordrer alle til å prioritere tiden til fremfor noe annet som å sitte ovenfor en skjerm for å kaste vekk gode begivenheter. Jeg ber meg frabedt at jeg stiller meg negativt i henhold til folk som interesserer seg for spill. Det er et faktum at dette er en individuell sak som angår alle og enhver, og det er langt nøyere omfattende enn det kan virke som for den tilfeldige tilskuer. Mange kan virke svært intelligente selv om de også kan ty til litt mer ensidige og lyssky aktiviteter. Men nok om det. Når det angår meg selv setter jeg mye oftere stilling til mine nærmeste enn før, noe som antyder et mye bedre grunnlag for fremtiden og evnen til å lære mer. Jeg tar hensyn til andre også og vil gjerne ta initiativet til å lære av andre enn å sette søkelyset mot sine egne liberale fordommer.
Den gangen jeg hadde en iver for å få langt hår vises ikke i en like så stor og omstendelig ramme som i dag. Et annet aspekt dedikert til min bursdag er at jeg forleden dro til byen for å få en anelse kortere hårfrisyre. Jeg bestilte meg en frisørtime med andre ord, noe jeg vanligvis tar anledning til kun tre ganger i lø
Som nevnt overfor er det grenseløst med kriterier en kan komme til, og som omfatter den perioden når man føler seg voksen. Jeg antar de fleste ville oppfatte det som veslevoksen. Det er det aldeles ikke. Nå er det i en vid forstand en SKIKKELIG voksen det er snakk om. En voksen som virker mer sterkere, tillitsfull, ansvarsfull og forsvarlig i forhold til flere perspektiver i samfunnet.
Det meg en glede og et ønske om stor oppmerksomhet å si takk til alle jeg har kjent her som har gitt meg genuine inspirasjoner og som alltid har sympatisert i forbindelse med mine kunstverk. Og gjennom det er det derfor vi har personer som:
Tusen takk for alt!









--
Why am I so depressed?! D:
how r u?
--
Tus ojos me miran y vuelvo a ser yo. . .
U got some really nice art in yo gal!
keep it up!
the Max
--
[link]
[link]
--
[link]
[link]
Previous Page12345...Next Page